The Rauma Railway
Provided by:
GuideToGo AS
This is a demo for English voiceover for Romsdalen AS.
Audio guides available in:
English (British)
To find more content and listen to free audio guides, download the Voice of Norway app.
Provided by:
GuideToGo AS
This is a demo for English voiceover for Romsdalen AS.
To find more content and listen to free audio guides, download the Voice of Norway app.
Denne flotte, gamle og ærverdige jernbanevogna er gitt i gave av NSB, og som gjennom et langt liv har tjent travle mennesker på reise, skal nå tjene som et lite Gudshus på skinner, for å gi mennesker stillhet og fred midt i en verden full av uro og larm. «Kirken på sporet» et Norges første og eneste togkappel – og sannsynligvis også verdens eneste.
Skriv tekst her
Here, surrounded by majestic mountains, deep and lush valleys and emerald green rivers, lies Åndalsnes, or Tindebyen which is full of spectacular experiences. The town was also at the centre of one of the second world war’s largest battles, during which the whole of Norway’s gold reserve was at stake. In dramatic fashion, Norwegian and English soldiers together with hundreds of heroic volunteers managed to save the Norwegian gold and cash reserves, whilst howling German bombs squealed around them leaving the whole town in ruins. Both the town and the steadfast people rose up again and to this day exist as a hub between the fantastic Norwegian mountain experiences both in Summer and Wintertime. The idyllic fjord centre has all you need and more. We recommend the spectacular walk up the Romsdalstrappene to the Rampestreken viewpoint, which literally hangs out 8 meters in the air, giving you an eagle’s eye view over Åndalsnes and the beautiful Romasdal fjord. On your way down again we recommend taking the award winning Romsdal Gondola for all of you without a fear of heights. And if you should hear some rough guitar riffs or some banging dance tunes, then maybe Raumarock or another of Åndalsnes’ famous music festivals is taking place.
Several decades before sports angling became popular in the Rauma area, stories are told about the English Lord Beresford and his friend William Bromley-Davenport who came to Veblungsnes on the yacht Coral Queen a day in June 1849. As soon as they saw the estuary of the Rauma river they visited the post master to inquire about the possibilities for salmon fishing. They were advised to move up the river, to Fiva, which at the time was owned by a young girl, Marianne Løchra. In a letter to his father, Willaim describes his experiences from fishing in Rauma: "…after 14 pleasant days by Romsdalsfjorden, where we in a river called Rauma caught nearly 330 salmon - an enormous quantity, and more than has ever been caught here even with a fishing net over a whole summer. It is strange that these people don't learn fly fishing, since their existence is almost entirely dependent on the fish they catch. As we gave away almost all the fish, except what we needed ourselves, we were welcome quests, and a large number of these poor farmers gathered around us and screamed with joy as we pulled salmon after salmon out of the river. They though it was some kind of magic. Many of them assured us before we started that it was impossible to catch this big salmon with such simple equipment and angles." William later returned to Romsdalen and established a home here by buying Fiva in 1862. To this date, Fiva is owned by his successors, carrying his name.
En vinterdag i 2018 står den spanske Kilian Jornet på toppen av fiva-ruten, en rute som ble etablert av klatrepioneren Arne Randers Heen i 1931. Selv om Kilian har klatret opp i likhet med mange andre eventyrere, har han en lagt mer ekstreme plan for turen ned fjellveggen. De finnes en rekke brattkjørere har tenkt samme tanke som Kilian, men de andre har latt det bli med tanken. Å kjøre ski ned en klatrerute er meget komplisert og krever de helt riktige snø forholdene for å lykkes. Heldigvis stemmer alt denne dagen. Fra toppen kan en sikte dalføre 1600 høydemeter lengre nede, de første 200 meterne antar han er på mellom 55-60 graders helning, og det bratteste henget han noen gang har kjørt. Her er prisen for feil, livet selv. Videre fortsetter Kilian ned i en 400 meter smal «korridor», før de 1000 siste meterne gjenstår. På grunn av lengden på ruta er snøen forskjellig gjennom de ulike partiene, og disse store endringen i snøforholdene gir nedkjøringen en ekstra dimensjon, forklarer han selv.
©Foto: Roger Ellingsen / Statens vegvesen og Wilse, Anders Beer I flere tiår før tindebestigning kom på moten, fortelles det om to karer som var i Romsdal på fest. Festen ble holdt ved foten på Romsdalshorn en sommerkveld året 1828. Christen Hoel og Hans Bjermeland, skrøt over sine evner til å klyve i bratte fjellsider. Før festen var omme var planen lagt, de skulle bestige Romsdalshorn, et fjell på hele 1550 meter ingen mann eller kvinne hadde stått på toppen av før. Neste morgen klatret de to oppover det skrekkinngytende fjellet. Folkene som bodde nede i dalen regnet nok med at de to skulle ende sine dager der, men et par dager senere var de igjen og se nede i dalføret. Hoel og Bjermeland hevdet at de begge hadde nådd toppen, noe som naturligvis mange var skeptisk til. Historien ble iallfall en god fortelling som gjennom de kommende tiårene vandret på folkmunne inne i Romsdalen. I slutten av 1800-tallet, kom det mange naturglade mennesker til Romsdalen, de fleste med laksefiske i tankene, men dansken Carl Hall hadde andre ønsker. Han skulle bestige Romsdalshorn. Det tok han syv forsøk før han i 1881 endelig sto på toppen av Hornet. På topp-platået var der en stor varde som endelig beviste historien til Christen Hoel og Hans Bjermeland.
(Photo: Øyvind Heen - Visitnorway.com) The Romsdalen valley is long and narrow with majestic towering mountains on either side. Along the valley floor in a wild and beautiful setting runs the foaming salmon river, Rauma. At Verma, the Rauma goes through a 30-40 meter high gorge and forms the waterfall Slettafossen. Scandinavian rock climbing started in the Romsdal mountains, which boast some of the world's most difficult climbs. At 1,000 metres, Trollveggen, the Troll Wall, is Europe's tallest vertical, overhanging rock face. On the opposite side of the valley, the Romsdalshorn peak towers to a height of 1,555 metres. Romsdalshorn is a very popular climbing site for Norwegian as well as international climbers. The Romsdalen mountains are also popular among base jumbers. However, from the late 1980s base jumping from Trollveggen has been illegal, after a number of serious accidents with risky and expensive rescue operations.
På vestsiden av Romsdalen kan du se en tindenål formet som en stor and. Fra dalbunnen ligner silhuetten mest på en mann, noe som har gitt fjellet kallenavnet Mannen. Sent på høsten i 2014 ble det slått full alarm i Romsdalen, da geologene fikk rapport om økt bevegelse i deler av fjellpartiet. Et fjellskred var nært forestående, og truet med å endre livene til menneskene som bor og ferdes nede i dalføret. Skredet vil kunne komme til å krysse dalbunnen, å dermed skape en naturlig demning for elven med en påfølgende fare for flom. Mens verdens øyne ble rettet mot den overhengende faren, ble lokalbefolkningen evakuert og togtrafikken innstilt. Først da vinterkulden igjen satt inn, stabiliserte fjellpartiet seg. Dette er nå blitt et årlig fenomen som finner sted hver høst, i det nedbøren finner vei ned i fjellsprekkene.
I midten av 1980-årene kom det i stadig økende grad eventyrlystende basehoppere til Romsdalen. Med økt aktivitet økte også risikoen for at noe skulle gå galt. Den 7. juni 1984 var den amerikanske filmskaperen «Carl Boemish» på plass oppe på den 1600 meter høye toppen «Stabben». Ingen hadde noen gang våget å hive seg utfor den karakteristiske toppen før. Boenish sprang utenfor kanten, men noe gikk galt og han omkom i det han traff fjellveggen ikke lagt fra sprangstedet. Konen til Carl, Jean som var vitne til hendelsen, hedret mannen sin ved å gjøre et nytt hopp fra Trollveggen to dager senere. Hoppet som ble dekket av flere internasjonale medier, ga det navnet «enkehoppet».
En fin julidag i 1980 var finnen Jorma Öster på plass i Romsdalen. Han hadde som mål å gjøre noe ingen før hadde gjort, å hoppe i fallskjerm med Romsdalsfjellene som utgangspunkt. Han søkte råd hos fjellvante folk i lokalbefolkningen, for å finne det mest sikre stedet å hoppe fra. Valget falt på Bruraskaret. Med 800 meters fritt fall, hev Jorma seg utenfor toppen den 23. juni. Det spektakulære hoppet til finnen, ble raskt kjent over hele verden, og markerte starten på basehoppkulturen i Romsdalen.
Natten til 20 april i 1940 ble Norges gullbeholdning fraktet på denne jernbanen. Gullet som hadde vært på reise siden starten av krigen var på nesten 50 tonn, og var på sin siste fastlandsreise før det hele skulle fraktes ut av landet. Dette var for å redusere risikoen for at gullet skulle gå tapt på havet. Det ble bestemt at lasten skulle deles i flere sendinger. Fire dager senere var den første forsendelse klar, og 8 tonn gull ble lastet ombord i den britiske krysseren HMS «Galatea», som var kommet fra England med ferske kampstyrker. Med det samme Krysseren hadde langt til kai, gjorde den vendereis tilbake til England. Den første delen gullet var nå reddet. De tyske styrkenes raske fremrykking i Gudbrandsdalen gjorde i imidlertid at de involverte fant det nødvendig å flytte restene av gullet, før flere båttransporter til England kunne organiseres, og Molde ble det neste målet for Norges gullreserver.
Reisen mellom Åndalsnes og Dombås er kanskje Norges fineste jernbanestrekning. Linjen ble åpnet i 1924, og gir togpassasjerene en fantastisk opplevelse med skjønn natur og spennende historie. Norsk Museumstog startet med sommerkjøring fra cruiseskipene med damplokomotiv og ærverdige gamle trevogner. Prosjektet fikk mye oppmerksomhet, ikke minst i media, siden det på spesielt tørre sommerdager ble tent en rekke små skogbranner av glør fra fyrkjelen. På det verste kjørte brannbilen parallelt med toget opp gjennom Romsdalen. Det ble bestemt at damptoget var et litt for ustabilt prosjekt og derfor ble det stanset. Fra sommeren 2008 ble de igjen fart i turisttogene i Rauma. Men denne gangen med nye og moderne tog.
Photo: David Hasselberg og Erlend Garåsen Kylling Bridge is the largest stone bridge on the Rauma railway., the railway between Dombås and Åndalsnes. The bridge is located right next to the farm Kylling in Verma in Romsdalen and crosses the Rauma river. Kylling bridge represents a very important cultural heritage for transport in Møre og Romsdal. The construction of the bridge is a brilliant example of beautiful Norwegian engineering. The size of the bridge and the artistic challenge it represents has made it one of Norway's most famous stone bridges. The building started in September 1913 and was completed 8 years later, during the winter of 1921. The bridge is 76 meters long and is built in granite from the mountain close by. The stone had to be of good quality to withstand the pressure and strain of the railroad, and each stone had to be adapted to the user structure. The bridge is self-supporting and has a span of 42 meters. The altitude above the river is 59 meters. The main pin is 42 meters, and the tenpins are ten and eight meters, built with a fall of 0.8%. The bridge is probably the most famous and most photographed railway bridge in Norway.
Du har kanskje lagt merke til at landskapet har endrer seg. Østlandets slake vidder og rolige flyer går over i dramatiske skarpe tinder og egger som ofte kjennetegner vestlandet. Terrengforskjellene skyldes ulik berggrunn, klima og landheving. I øst finner man yngre og mer næringsrike bergarter. I vest har landet hevet seg mer etter istiden. Dette henger sammen med nedbørmengden, og gjort at elvene har fått større fall og mer kraft til å grave seg ned i terrenget. Elver som tidligere rant østover, munner nå ut i de kjente vestlandsfjordene på grunn av denne erosjonen.
The construction of the Stuguflåtbrua, or Stuguflåten bridge, was started in 1919 and was completed at the end of 1923. The bridge is made of stone, and if you look closely, you can see traces of the World War II sabotage attempt. During World War II, the Raumabana was an important railway of the German supply lines in the Romsdal valley. Operated by Special Operations Executive (SOE), a unit of the British special forces, Operation Fieldfare was launched in March 1944. The operation was led by second lieutenant Joachim Rønneberg. Rønneberg, who had previously led Operation Gunnerside, was an avid and respected soldier during the occupation. In the spring of 1944, Joachim Rønneberg was again dropped in parachute over Norway, this time over Tafjordfjella, a mountain area located south of Raumabana. The operation was intended to prepare attacks on German supply lines. For over a year, Rønneberg stayed in Tafjordfjella together with Birger Strømsheim and Olav Aarsæther in Kompani Linge. In January 1945, the Stuguflåt bridge was the target of the operation. To inhibit German transport of military equipment and troop transport through Romsdal, explosive charges were attached to the bridge. The bridge that was built in solid stone proved difficult to destroy. The bridge only suffered minor damage and was reopened only three weeks after the demolition attempt.
Legg til tekst her
Den karakteristiske smaragdgrønne elven Rauma starter her i enden av Lesjaskogsvatnet, og åler seg nedover Romsdalen før den ender i Romsdalsfjorden mellom Veblungsnes og Åndalsnes. På vei mot fjorden endrer elven karakter, og går fra spektakulære fossefall til å bli bed og relativt stilleflytende fra Sogge bru ned til elvemunningen. I midten av mai kommer de første laksene tilbake til elven, for å starte reisen til gytegropene de selv var født i noen år tidligere. Laksen og sjøørreten som konkurrerer om gyteplassen, kommer seg vanligvis bare rundt 4,2 kilometer opp i vassdraget, men enkelte år med høy vassføring kommer laksen seg forbi Svarthølen og videre opp den vakre elven. Sportsfiskere fra England på jakt etter laks, kom til Romsdalen på midten av 1800-tallet. Dette ble på mange måter starten for turismen i området. Den gangen var det velstående engelske lorder som ferierte her i sommermånedene. Elven skuffet skjeden og i juni måned kunne fiske by på en gjennomsnittfangst på mer enn 10 kg.
Skriv tekst her
Legg til tekst her
Her finner du Reinheimen nasjonalpark som er et sentralt område i skandinavisk sammenheng når det kommer til kulturminnene etter jakt og fangst fra jernalder og middelalderen. En rekke steder oppe i fjellheimen finner du spor etter veidemannskulturen. Der fangstgroper, bogsteller og kilometerlange fangssystemer for rein var en vesentlig del for folkene overlednings grunnlag i dette området. Trekkrutene til villreinen er lite endret, og fortsatt passerer dyrene disse gamle fangstsystemene.
Skriv tekst her
Inne i disse tunnelene like ved Dombås stasjon skjedde det noe en aprildag i 1940, en hendelse som skulle finne veien inn i historiebøkene. En amerikansk kaptein med navn Robert Losey hadde reist til Norge for å hjelpe en gruppe amerikanske statsborgere ut av landet. Turen hadde gått med bil fra Sverige til Dombås der han hadde lastet den på toget. I påvente av den videre ferden satt Losey og hans følgesvenn Lars M. Frøislie seg ned på en restaurant like i nærheten. Under middagen startet luftvernsirenene å hyle, og de løp mot tunnelene, og like etter at de hadde søkt dekning kom de første flyene til syne oppe på himmelen, og bombene falt igjen over Dombås. En av disse detonerte i luften foran tunnelen, der omkring 80 mennesker hadde søkt dekning. Etter at støvskyen hadde lagt seg, kom det en engelsk soldat hinkende og fortalte at det sto dårlig til med Kapteinen. Losey var truffet av en bombesplint som hadde revet et stort hull i magen hans noe som medførte at han døde like etterpå, og ble den første amerikaneren som falt under andre verdenskrig.