Peer og Den Grønnkledde
Forteller:
Nå er vi kommet til et sted som passer godt til Ibsens sceneanvisning til møtet mellom Peer og Den Grønnkledde:
«En li med store susende Løvtrær. Stjerner blinker gjennem Løvet; Fugler synger i Tretoppene. En grønkledt kvinde går i Lien. Peer Gynt følger efter under alleslags forelskede Fakter.»
Jeg kan ikke love stjerner som blinker gjennom løvverket, men kanskje fugler som synger?
Blandingen av de to elementene er vel et hint om at dette skal oppleves uvirkelig
Grønnkledde:
E det sant ?
Peer:
Så sant som è hæte Peer : -
Så sant som du e ei herlè kvinne !
Vil du hå mè ?
Du ska sjå kå fint è mè ter :
Du ska kårkje trø veven heill spinne.
Mat ska du få, så my’ du vil hå,
og i håret ska è dè æillder drå -
Grønnkledde:
Itte slå mè heill ?
Peer:
Naj, va det likt ?
Oss kongssønne sle itte kvinnfolk og slèkt.
Grønnkledde:
Er du kongssønn ?
Peer:
Ja.
Grønnkledde:
È e sjøl tå kongelè ætt.
Peer:
E du det ? Ja, Det feill se godt.
Grønnkledde:
Langt inni Råndom har far min sitt slott.
Forteller:
Dermed bærer det rett ut av skogen og opp til Rondeslottet og nok et bryllup, og kjøredoningen deres er en svær, diger... gris!
Peer:
På ridesteillè ska storfolk kjeinnes !
Forteller:
Men det går ikke bra. Når Peer sier...
Peer:
Nå, så ! Ja, ja, så si è takk for mè.
Forteller:
... og avslår å bli et troll for all tid...
Peer:
... å gå som e’ bergtrøyll æille sine dåggå, –
og æilder kunna vende attende åt någgå,
som det står i boken, det læigg du vinn på;
men det e någgå, som é æilder går inn på.
Forteller:
... så farer trollene i synet på ham, og det som redder ham fra den grufulle død der inne i fjellet,
... er klokker som kimer i det fjerne og at fjellet åpner seg.
Tilbake i skogen setter han i gang å bygge seg en liten hytte han kan bo i og leve av jakt og fiske.
Rett her fremme ligger hytta, den er ganske stusselig, men da får man dikte inn et slott. La oss gå.
Peer:
Gjildt ska det byggjest. Fløy med tårn
høgt på takrygga – som e’ spir imot vår’n.
Og så vil é snitte, té kapp på gavla,
E ’ havfrue, skapt som ‘n fisk frå navla.
Messing ska det verra på fløya og låsa.
Glas ska é au sjå om é kæinn få.
Fremonfolk ska ondres på
kå det e som skinn langt burti åsa.
Helvetes løgn. Du e fredlaus, gut ! Du e jåggå åt skoga -
Forteller:
Det høres jo ut til at han er klar over sin situasjon, men fantasien lar seg ikke så lett temme...
Peer:
Lås må det verra; lås, som kæinn binne
døra for trøyllty og trøyllkar og -kvinne.
Lås må det verra; lås, så ‘n kæinn lokke
for æille slags illsinte nissebokke. –
Døm kjem med mørket; døm klappe og banke;
let opp, Peer Gynt, oss e snøygge, som tanke’!
Oss rote i åskun. Driv ondé sængen med andre saker,
og fêr gjennom pipa som glødanes draker.
Hi-hi! Peer Gynt; tru du at spiker og planke’
kæinn stæingje for hissauge nissebokktanke’?
Audio guides available in:Norsk bokmål
