Provided by:
Experio AS
Denne tematuren med fortellerstemmer og lydkulisser er produsert av Ambolt Studio i Trondheim, som et utstillingsvindu for mulighetene innenfor audioguiding.
To find more content and listen to free audio guides, download the Voice of Norway app.
Da Trondhjems Tekniske Læreanstalt skulle bli Norges Tekniske Høiskole i 1910, var den nye institusjonens visuelle uttrykk viktig. Skulle Høgskolen få den akademiske status man ønsket, måtte beliggenhet og bygningsmasse signalisere dette. Ruvende på toppen av Gløshaugen, med utsikt over domkirken og byen, ble høgskolens fire opprinnelige bygninger oppført. Med arkitektoniske koblinger til både Nidarosdomen og utlandets største universiteter, var Hovedbygningen et praktbygg, og et stolt ansikt utad for den ferske høgskolen. Det er den fremdeles den dag i dag - selv om NTH nå heter NTNU, er et moderne universitet og har campus over halve Norge, er det arkitekt Bredo Greves storslåtte hovedbygg fra 1910 som er selve fasaden. Det er ikke bare utsiden av bygningen som er visuelt slående. Innenfor hoveddørene finner man universitets aula, et middelaldersk atrium i tre nivåer med hvelv, arkader, steinhuggearbeid, fresker og smijernsdetaljer. Det er et storslått rom med en utrolig akustikk, og brukes stadig til konserter, vielser, doktorpromosjon og andre seremonier. Hovedbygningen huser også festsal, auditorier, tegnesaler, kontorer og bibliotek med lesesal.
Området mellom de fire opprinnelige høgskolebygningene kalles Frimerket, og foran Varmeteknisk lab i øst, står “D/L Bjørkelangen”. Dette damplokomotivet ble bygget i 1925, og gikk i trafikk på Aurskog-Høland-banen i Akershus. Da toglinjen ble lagt ned i 1960, fikk A/F Smørekoppen - linjeforeningen for maskinstudentene ved NTH - kjøpe lokomotivet for den symbolske sum av 1 kr. Justert for inflasjon tilsvarer dette 13 kroner og 58 øre i dag, og kan fremdeles sies å være en beskjeden sum for et helt lokomotiv. I 1969 fikk D/L Bjørkelangen sin nåværende plassering under glasstak på Frimerket, og har blitt en kjent og kjær del av campus. A/F Smørekoppen har i dag en egen komité - BjørkelangenCom - som drifter og pleier lokomotivet etter beste evne. Selv om dampkjelen er i ustand, er lokomotivet kjørbart på tørrdamp. Første fredag i november hvert år markeres D/L Bjørkelangens bursdag med en tre meter lang kjøretur på skinnene det står på - Norges korteste togstrekning!
Like nedenfor den østlige delen av NTNUs campus på Gløshaugen, ligger Dødens dal. Navnet strekker seg hvert fall tilbake til 1930-tallet, men opphavet er ukjent. En teori går ut på at dalen ligger øde grunnet kvikkleiren i grunnforholdene, en annen at det ble utkjempet en rekke slagsmål mellom byens ungdomsgjenger her. Mindre sørgelig er uansett dalens betydning som arena for sport og lek for studentene. I 2011 ble området oppgradert av Studentsamskipnaden og idrettslaget NTNUI til det anlegget vi ser i dag. Flest studenter forbinder nok Dødens dal likevel med Studentfestivalen UKA. Dette er Norges største kulturfestival, og arrangeres annenhver oktober av over 2.000 frivillige studenter. I Dødens dal blir det store UKE-teltet satt opp, og det dekker nesten hele arealet til idrettsanlegget. Teltet er festivalens største konsertlokale, og her har et feststemt publikum gjennom årene opplevd storheter som Jay-Z, Muse, Lorde og Snoop Dogg på scenen. Her avholdes også Promenadekonserten, UKAs storslåtte åpningskonsert med kor og symfoniorkester. Under UKA i Trondheim kan man oppleve en rekke ulike arrangementer, fra konserter og forestillinger til kurs, middager og speed-dating. I begivenhetenes sentrum står UKErevyen, som med unntak av under krigen har blitt satt opp i en uavbrutt rekke siden 1917. Revyen blander teater, humor, sang og dans, og tiltrekker seg publikum langt utenfor kun studentenes rekker. UKA er på mange måter grunnsteinen i Trondheimsstudentenes frivillighetskultur, og det økonomiske overskuddet fra festivalen er bærende for Studentersamfundets drift.
Plassen bak Studentersamfundet har vært hjem til så mangt. Opprinnelig var den en del av Elgeseter gård, og i 1863 ble Vollan Kretsfengsel oppført på tomta. Etter over 100 år i drift ble fengselet stengt, og bygget ble revet i 1972. Tomta ble overdratt til Studentersamfundet, men fengselet ble værende i navnet. Siden den gang har Fengselstomta vært regulert som parkeringsplass, men har også fungert som containerlager for Samfundet. Om sommeren har Kafé Edgar hatt uteservering her. Og Studenteruka har i flere år spilt barneteater i et stort sirkustelt på tomta, til minne om Studentersamfundets første bygning, “Cirkus”. I de små timer har plassen vært godt brukt av studentene til lystige drikkeseremonier, flørting i buskene og andre aktiviteter uegnet for Samfundets serveringssteder. I dag bygges Studentersamfundets nybygg på Fengselstomta. Nybygget er en utvidelse av Samfundet, med konsertsaler, black box-teater, serveringssteder og arbeidslokaler. Behovet for større arealer for både Samfundets publikum og interne gjenger har lenge vært stort - de første planene om utvidelse stammer helt tilbake fra 1953! Endelig får studentene større boltreplass, og nybygget skal etter planen stå ferdig innen UKA-23.
Samfundet, Huset, Det Runde Røde, Cassa Rossa. Kjært barn har mange navn, og Studentersamfundet i Trondheim er mange Trondheimsstudenters aller kjæreste. Det runde huset i Elgeseter gate 1 samler studenter fra alle studiesteder over hele byen - både med sine serveringssteder, konserter, teater og møter, men også som arbeidssted for over 1.700 frivillige. Det er studentene selv som drifter Samfundet, og som frivillig kan man bidra med blant annet arrangementer, servering, teknisk arbeid og kunstnerisk utøvelse som teater og musikk. Studentersamfundet er både et hjem og en møteplass - her har studenter i generasjoner møttes over en øl på kaféen Edgar, under en dans på diskoteket Bodegaen eller på et engasjerende Samfundsmøte i Storsalen. Mange føler seg sterkt knyttet til Samfundet lenge etter de er ferdig som studenter - noen har faktisk gått så langt som å gifte seg på Huset! Studentersamfundet i Trondhjem ble stiftet i 1910, og det første faste lokalet, “Circus”, lå i Prinsens gate, på den andre siden av Elgeseter Bro. Denne bygningen ble fort for liten, men den runde formen og sirkussalen fungerte som mal for den nåværende bygningen, “Cassa Rossa”, som stod ferdig i 1929. I tillegg til den daglige driften, arrangerer også de frivillige på Samfundet studentfestivalen UKA i Trondheim annethvert år. UKA er Norges største kulturfestival. Det er lett å gå seg vill i Det Runde Røde. Selvfølgelig i overført betydning - det kan være vanskelig å rive seg løs etter mange år som frivillig - men også helt konkret. Bygningen er nemlig en ren labyrint, med sine halvetasjer, trange trappeløp og forvirrende planløsning. Spesielt å navigere gjennom de private områdene på husets sideloft er en utfordring. Man har faktisk aldri lyktes med å telle akkurat hvor mange rom eller etasjer Huset består av.
Når vannstanden i Nidelven er på sitt laveste, kommer en sandbanke til syne like øst for Elgeseter Bro. Dette landområdet av varierende areal kalles Pirumbanken, og tilhører UKEkoret Pirum, et mannskor fra Studentersamfundet i Trondheim. Men hva skal egentlig et mannskor med en liten grushaug i elva, som bryter overflaten kun noen timer i døgnet? Som en del av korets 25-årsjubileum i 1990, tok sangerne i Pirum seg over til dette tørrlagte området midt i Nidelven, for å avholde en høytidelig middag. Idéen var ikke ny - vandrehistorier fra Studentersamfundet beskriver ulike tilstelninger som skal ha funnet sted på banken. Middagen var en suksess, og for Pirum gav hendelsen mersmak. Året etter ble deres forespørsel om å annektere landområdet overraskende nok godkjent av Trondheims daværende ordfører Marvin Wiseth. Og under Studenteruka 1991 ble banken overdratt koret, og offisielt gitt navnet Pirumbanken. Hvert år siden annekteringen, har Pirum avholdt middag på banken på immatrikuleringsdagen til NTNU i august, uansett vær og vind. I skjøtet heter det at «Pirumbanken omfatter alt land som kommer tilsyne når Nidelven er på sitt laveste». Til dette har koret kommentert: «Vi håper at elven tørker ut, for da eier vi hele verden».