Provided by:
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene
Dette er versjonen for deg som er på museet og som er klar for å gå gjennom løypa.
To find more content and listen to free audio guides, download the Voice of Norway app.
Du har reist langt og funnet mange objekter. Nå kommer en største prøvelsen: Paul Gottlieb Rieber kom til Bergen som foreldreløs åtteåring i 1817. Som tolv-åring reiste han gjennom Tyskland til fots, men mistet en verdifull gjenstand på veien. I mange år etter har han lett etter denne gjenstanden. Klarer du å finne ut hva det er han savner? ______________________________________________________ Rieber kom til Bergen fra Tyskland som barn, akkurat som Johan Cordt Harmens. Men Paul reiste tilbake til hjemlandet som barn, der han gikk til Ebingen til fots for å spare penger, og etterhvert dro han til Bergen igjen. Familien Rieber bodde i et Tyskland som var preget av krig, fattigdom og sult. De var ikke alene om dette, og heller ikke alene om å ta valget om å emigrere til Amerika for å få et bedre liv. Mange av utvandrerne kom fra små landsbyer. Riebers familie kom fra Ebingen, som den gangen hadde 1000 innbyggere. Forholdene var små og alle kjente hverandre. Det kan ikke ha vært en lett avgjørelse å emigrere bort fra alt man kjente og alle folkene i landsbyen. Etter valget var tatt, gikk transporten på treflåter på elvene Neckar og Rhinen før de til slutt kom frem og møtte en fordrukken og brutal kaptein. Skipet «De Zee Ploeg» mislyktes på sitt første forsøk på å krysse Atlanterhavet på grunn av mangler og skader. De seilte da tilbake til Amsterdam. Rieber-familien ante uråd og bestemte seg om å gå i land. Kapteinen nektet dem dette, og de ble på den katastrofale seilasen sammen med over 550 sydtyske emigranter som var stuet sammen under dekk på en skute som var langt mindre enn Statsråd Lehmkuhl. For å unngå franske kaperskip i den engelske kanalen, la kapteinen kuren nordenfor Skottland og skuten støtte på en kraftig storm i Nordsjøen. Master, segl og baugspyd ble sopt på sjøen og båten drev for vær og vind mot Færøyene og senere mot Norskekysten. Den 22.september kom losen om bord ved Holmengrå og så ingen annen utvei enn å strande båten i fjæren på Skjellanger. Bergen var den gang en liten by med under 20.000 innbyggere og byen hadde ikke penger til å sørge for sine egne fattige. Selv om de tok i mot emigrantene var stiftmannen tydelig på at emigrantene ikke måtte ligge det offentlige til byrde. Noen av emigrantene reiste etter hvert videre, mens mange ble igjen. Paul G. Rieber var bare åtte år når han ankom Bryggen sammen med de fem søstrene sine. Vi kan lese om Paul G. Riebers tre ønsker i det han ankom Bryggen, som var: 1) en seng, 2) mat og 3) en jobb. Som 12-åring reiste P.G. Rieber tilbake til Tyskland, men etter fire år på vandring kom han tilbake til Bergen. Han tok da en arbeidsstilling på Bryggen hos kjøpmann Mehrtens, for og bare etter 3 år bli “gesell”. I 1837 fikk P.G. kjøpmannseksamen og etter hvert borgerskap i Bergen. Nå måtte han bestemme egen levevei. Han vurderte mange retninger, men på reise i Holland bestemte han seg for å finne en levevei av noe han kunne finne et annet sted og ta med tilbake til Bergen - blyhvitt til malerbruk. Han dro og til Ebingen hvor han lærte om hurtigfabrikasjon av eddik. For 1200 speciedaler kjøpte han “Graamuren”. Fabrikken og den lille kolonialen gikk såpass bra at han til slutt bestemte seg for å gå på “frierføtter”: Hans utkårede var Frøken Johanne Cathrine Martens (født 23.11.1826). Til tross for stor aldersforskjell ble det et lykkelig og godt ekteskap.