Provided by:
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene
Klikk på denne versjonen for å oppleve "Hansaspelet: Kampen mot Tiden" hjemmefra. Ønsker du å benytte deg av quiz-funksjonen er det bare å lage en bruker og så sette i gang!
To find more content and listen to free audio guides, download the Voice of Norway app.
Hør! Tiden utfordrer deg til å finne fem objekter i løpet av reisen din. Om du klarer å samle disse vil du kunne bekjempe Tiden og hennes ødeleggelse. I din reise vil du møte Det Hanseatiske Museums grunnlegger, Johan W. Olsen (1829-1898), og sammen skal dere finne objekt for å bevare historien og fortelle den videre. Her er hintene om de fem objektene du skal samle: "En medaljong som viser hvor jeg er" "Et minne fra en barndom som gikk opp i røyk" "En kortlevd varme som fyller et rom" "Et bilde der fargane avgjør skjebner" "En gave som ikke ble tatt godt i mot" Er du klar for å starte reisen? ______________________________ Uret på bildet er fra museets egen samling og tilhørte en gang Hillebrand Harmens (1736-1813) eier og egenhandler av en stue i Holmedalsgården
Du har kommet til året 1871. Johan W. Olsen, museets grunnlegger, merker ditt nærvær! Men du er usynlig. Du er en tidsreisende ånd. Du blir invitert til å sette deg ved bordet, der Johan W. Olsen snakker med andre handelsmenn i Bergen. De snakker om fremskritt, ny industri, og ny vekst i Bergen. Selv om han også er opptatt av fremskritt, begynner Johan å bekymre seg for at arven etter hanseatene skal bli glemt… Lytt til det Olsen sier og finn ditt første objekt! ______________________________________________________ Vil du vite mer om kjøpmennene som diskuterer rundt bordet? Jørgen Breder Faye (1823 - 1908) var en norsk handelsmann, bankmann og politiker. Faye hadde sitt virke på Bryggen der han var handelsmann. I 1856 begynte han som direktør i den nylige opprettede Bergens Privatbank. I tillegg til dette satt han i byråd og var ordfører i 1862. Johan Anton Willhelm Mohr Mowinckel (1843 - 1918) var en bergensk skipsreder som var en sentral skikkelse i utviklingen av handelsstanden i Bergen. Paul Gottlieb Rieber (1809 - 1898) kom til Bergen som foreldreløs åtteåring etter forliset med skipet De Zee Ploeg. Men ut fra “to tomme hender” klarte han å starte en eddikfabrikk og kolonialhandel som i dag har vokst til å bli et av Norges største selskaper innen næringsmiddelindustrien. Du vil bli bedre kjent med Rieber og familien senere i reisen! Johan Wilhelm Olsen (1829 - 1898) var nordlandshandler og det var han som etablerte Det Hanseatiske Museum i 1872. Olsen eide en handelsstue i Finnegården (Det Hanseatiske Museums hovedarena - nå under restaurering). Johan Olsen skjønte at den gamle kulturarven fra Bryggen kunne forsvinne og samlet derfor gjenstander og dokumenter for å bevare historien. I tillegg tok han godt vare på interiøret i stuen. Dette har i dag blitt museets samling. Bildet over Bryggen er tatt av Axel Lindahl på 1880-tallet.
Du har samlet ditt første objekt! Et lommeur av gull! Dette må være et av objektene Tiden snakket om! Johan går for seg selv og bort til hjørnet. Han ser betenkt ut. Gå til neste punkt og finn ut hva det er han tenker på..
Johan har fått et alvorlig drag over ansiktet. Han tenker tilbake på sin egen fortid og alt som har gjort han til den han er i dag. Han tenker på Bryggen og på byen sin. En fortid er i ferd med å forsvinne.. ______________________________________________________ Johan W. Olsen skjønte at arven fra hanseatene på Bryggen var i ferd med å forsvinne, og ut fra ønske om å bevare og fortelle historien videre samlet han inn mange gjenstander bestående av dokumenter og hverdagsting som kunne vise ettertiden hvordan livet på Bryggen hadde vært. Blant annet undersøkte han gårdene på Bryggen. Bildet er Bryggen tidlig på 1800-tallet malt av J.C. Dahl (1788-1857). Fra museets egen samling
Du har reist til 1702, og Bergen brenner! Folk løper i gatene og gjør det de kan for å slukke brannen. Klarer de å redde liv og hjemmene sine? Du står og ser på, men ved å huske fortiden skjer det noe spesielt - folk og minnene lever videre! Ved å reise tilbake i tid og fortsette oppdraget ditt om å samle objekter er du med på å slukke brannen. Folkene opplever ditt nærvær og de får styrke til å kaste vann på flammene med dobbel kraft. Du som kjemper mot tiden blir oppfattet som en reddende engel. Selv om dere klarte å stoppe flammene er byen i ruiner. Jentungen leter etter dukken sin. Kan du se dukken i asken et eller annet sted? Kanskje den minner om hintet du fikk fra Tiden helt i starten av reisen... ______________________________________________________ Under “Storebranden” i 1702 brant nær 90 % av bygningene i Bergen ned til grunnen. Flere steder så man folk som nektet å hjelpe hverandre med å slukke brannen på grunn av klasseforskjeller og urettferdighet i byen. Dette er beskrevet i visestattholder Gabels brev til kongen den 6. juni 1702. På bildet ser du en brannbøtte fra samlingen.
Godt jobbet! Du fant dukken til den lille jenta. Nå har du samlet to historiske gjenstander. Det er bare tre igjen! Et lommeur og en dukke fra bybrannen. Dette begynner å ligne på en samling! ______________________________________________________ Bilde du ser av den ekte engelen med vinger som spiller basun er et av objektene i samlingen til museet. Hanseatene importerte mye middelalderkunst fra Nord-Tyskland, blant annet ble Mariakirken rikt dekorert.
Du møter igjen alle menneskene fra bybrannen. Nå står de i ruinene av det som en gang var deres hjem. De strekker ut hendene mot deg og synger sin sørgesang over det som en gang var. Håpet i sangen deres er håpet om at de skal bli husket, at Tiden ikke skal ødelegge deres historie helt. Det at du samler disse objektene holder liv i alle historiene og sørger for at de ikke blir glemt. ______________________________________________________ Det du hører her er dikteren Petter Dass som fremfører sitt dikt til Bergen. Han kalte det “En sørgelig Klage-Vise over Bergen Bys jammerlige og ynkelige Ødelæggelse som skede ved en uformodentlig og hastig Ilde-brand Aar 1702 den 19. Mai, hvoraf den hele Stad henfaldt i Aske sørgelig eftertænkt.” "Min yndige Bergen, du deilige plan, navnkundig blant stæder i norden! Hvor hastig har ilden, den grumme tyran Dig kastet næsgrues til jorden! Hvor hæslig forgik Din skabning og skik! Altingest forstyrret er vorden. Om morgenen var du som svanen saa hvid om aftenen sorter' end ravne, din farve forsvandt i saa hastig en tid den kunde saa lidet dig gavne Din fiende var rask med hisk og med hask du måtte forkrænkelse favne.” (vers 1 og 31) I bildene kan du se en "Enhjørning" i tre. Denne har stått som figur på Enhjørningsgården. Den kom på plass etter gjenoppbyggingen av Bryggen etter brannen i 1702. Figurer på gårdene fungerte blant annet som gateskilt. Denne gjenstanden er en del av museets samling, sammen med et eksempel av en brannsprøyte som var en del av brannutstyret på Bryggen.
Nå har du reist til året 1705! Tidsreisen din går virkelig unna! Nå vil du møte en av mange familie-skjebner fra Bryggen. Gjenoppbyggingen etter brannen var i gang. I 1705 var blant annet Finnegården bygget opp igjen. Det er tre år etter den store brannen og nå stiger en ung tysk gutt i land på Bryggen i Bergen. Han heter Johan Cordt Harmens. Han får innføring i hanseatlivet av lystkvinnen "Jernskjøga”. Hun blir hans venn, og ser ham utvikle seg fra liten gutt til voksen mann. Han blir handelsmann, og hun blir selv en høker - småhandler. Hun selger ham et talglys. Hør henne forklare om livet i Bergen, og så kan du se om du finner lyset! Kanskje ditt neste objekt er i nærheten? ______________________________________________________ Johan Cordt Harmens (1692 - 1770) kom fra Hamburg og ble etter hvert kjøpmann i Bergen. Det betydde at hadde han tatt borgerbrev og var blitt byborger. Dette skjedde med flere av hanseatene på Bryggen. Da kunne de også gifte seg og stifte familie. Kisten dere ser på bildet er fra museets samling og har tilhørt Harmens-firmaet i stue nr 2 i Bellgaarden siden Georg Harmens etablerte seg der i 1836. Da driften opphørte i 1912, tok Johan Cordt Harmens (1837-1916) kisten og andre gjenstander hjem til Olav Kyrresgate 49. En hanseat på Bryggen gikk gradene fra dreng til gesell, deretter handelsforvalter og til slutt principal. Gaten over Bryggen, Øvregaten, var byens eldste gate. Her holdt blant annet lystpikene til og disse var nok godt kjent blant hanseatene. Et objekt fra samlingen til museet er fuglefiguren du ser på bildet. Papegøyeskyting var en årlig skytekonkurranse med armbrøst, der medlemmene av et gilde møttes for å konkurrere om å skyte ned en papegøye i tre fra en stang eller trepåle. Den som vant konkurransen, ble kalt papegøyekonge eller fuglekonge. Papegøyeskyting i Bergen er nevnt første gang i 1497. I Bergen knyttes papegøyeskytingen til de tyske håndverkergildene i byen.
Bra! Nå har du samlet et tredje objekt. Ta med deg dette videre og reis til det neste året. Hvor havner du? ______________________________________________________ På Bryggen var varme og lys strengt forbudt, bortsett fra i schøtstuer og ildhus. Brannfaren på Bryggen var stor. Byen og Bryggen har brent flere ganger opp igjennom historien.
På en seng ligger en gammel og syk Johan Cordt Harmens, som har blitt en etablert handelsmann i løpet av sitt arbeidsliv. Ved hans side sitter sønnen hans, Hillebrand Harmens. Hillebrand lover faren at han skal føre arven videre, og viser stolt frem sin kone og deres nyfødte barn. Akkurat da forlater gamle Johan livet. Slik følger slekter slekters gang, og alle kjenner tidens tann. ______________________________________________________ Hillebrand Harmens (1736-1813) førte arven videre til sin sønn Christopher Harmens (1774-1829). Hillebrand var gift flere ganger, og Christopher kom til verden i ekteskapet med Lovise Catrine Rogge (1751-1779). Det tyske kontor i Bergen varte fra rundt 1360 til 1761. Selv om mange tok borgerbrev i byen og ble bergensere, ble kunnskap og tradisjoner bevart. Kjøpmenn ved Det norske kontor drev for det meste med tørrfiskhandel fra Nord-Norge på samme måte som hanseatene ved Det tyske kontor.
Klokken tikker og reisen fortsetter. Slekten Harmens har levd videre og du har ankommet deres hus. Her bor Hillebrand, hans kone Marie Elisabeth og Christopher. Moren til Christopher døde i 1779. Året etter giftet Hillebrand seg med Marie Elisabeth. Christopher som var nyfødt sist du så han er nå blitt voksen. Han har vokst opp uten å vite hva bestefaren opplevde på Bryggen som barn. Han vil selv reise ut, og drar til koloniene i Karibien. Faren og stemoren sier farvel til den reiselystne sønnen sin. Du må og fortsette din reise videre. ______________________________________________________ Christopher gikk blant annet på et «kjøpmannsinstitutt» i Hamburg på begynnelsen av 1790-tallet, før han dro til Karibien i 1795 som handelshuset sin representant. Han kom trolig tilbake samme år. Reisen ble en del av erfaringene fram til han tok borgerbrev. På bilde ser du en koffert som tilhørte Harmens-familien og som nå er en del av museets samling.
Den unge Christopher kommer tilbake fra reisen, og er spent på å møte faren sin. Christopher har nemlig blitt forelsket i en karibisk kvinne. Hun har blitt med Christopher til Bergen og nå ønsker han å presentere henne for sin far. Når lydsporet er ferdig klarer du kanskje å finne en gave som ikke blir godt tatt imot? ______________________________________________________ På denne tiden var giftemål viktige forbindelser mellom familier for å sikre makt, rikdom og nettverk. En velstående handelsfamilie skulle gjerne gifte seg med andre i sin egen klasse og det var ikke så ofte kjærligheten fikk trumfe over foreldrenes ønske om partner for deres barn. På bildet ser du en sukkersaks fra museets samling.
Du fant gaven som ikke ble godt tatt i mot! Da har du løst fire av gåtene du fikk fra Tiden. Nå er det bare en igjen før du klarer å stoppe hennes ødeleggelse! Ikke nok med at gaven ikke ble godt tatt i mot, men kjærligheten Christopher viste ble heller ikke tatt i mot.
Med et dypt hjertesukk snur Arnotte Orrinda seg og går ut døren. Hun går en vei, mens Christopher går en annen. Hva skal de gjøre? Arnotte håper mennesker i fremtiden er mer åpne og aksepterende enn Christophers far. Christopher på sin side vet ikke hva han skal gjøre, og frykter at hans knuste hjerte skal gjøre ham gal. ______________________________________________________ Det var ikke uvanlig for handelsmenn å reise til koloniene. Her kunne de få erfaring og slå seg opp på handel. Bergen hadde mange originaler som vandret i gatene på denne tiden. Disse fikk kallenavn, der en av dem var den ulykkelige "Tussekoren". Han hadde forelsket seg i en jente som han aldri kunne få, og ulykkeligheten førte han inn i et ensomt liv hvor lengselen etter den store kjærligheten gjorde han helt tussete.
Christophers ønske om å gifte seg med den han ville, bragte skam på familien. I hvert fall mente Hillebrand dette. Hillebrand Harmens døde i 1813, men her kan du høre hans tanker og ord fra fortiden og finne ut hvorfor slekten fikk malt dette maleriet. Og kanskje dette kan minne om den fjerde gåten fra Tiden? ______________________________________________________ På bildet ser du Hillebrand Harmens, tydelig opprørt, som ikke tar godt i mot Christophers forlovede. Christopher hadde vært på reise til St. Croix. Pappa Harmens godkjente ikke forholdet, og Christopher motsa ikke sin far og døde på Slettebakken gård i 1829, ugift og barnløs. Bildet ble malt direkte på lerretstapet i Øvregaten 29.
Enda et objekt! Du har samlet fem objekter og er klar for å møte Tiden igjen. Gå til neste punkt for å fullføre oppdraget ditt!
Du har klart det! Du samlet alle objektene som Tiden utfordret deg til å finne. Sammen med Johan W. Olsen har du funnet og bevart en rekke gjenstander og minner fra fortiden. Dette var alt han trengte for å lage et museum! Nå kan vi feire åpningen av museet. Kongen kommer ikke, men kanskje kommer prinsen? Nærmere bestemt prins Oscar som har gledet seg veldig til å bli konge selv. Tusen takk for at du kjempet mot Tiden og samlet objektene sammen med Johan W. Olsen. Takket være deg, vil Bryggens fortid bli husket, langt inn i fremtiden. Takk for hjelpen! ______________________________________________________ Ønsker du å oppleve mer av Det Hanseatiske Museums historie, eller bli kjent med enda flere gjenstander? Besøk Schøtstuene i sin åpningstid eller kom tilbake når restaureringen av Finnegården 1a er fullført. Det nye museet står klart i 2026! En kort historie om det siste bilde du ser i galleriet ditt øverst: Vimplen er tegnet av prins Oscar. Da prinsen besøkte museet i 1872 besøkte han også nordlandsjekten «Havfruen». Prinsen ble så begeistret at han tegnet et flagg til skuten og ba Olsen om å lage det og gi det til eieren. Dette fikk Olsen gjort, men skissen er fremdeles i Det Hanseatiske Museums eie. Takk for støtte fra Bergen kommune, Vestland fylkeskommune, Sparebankstiftelsen SR-bank og G.C. Rieber Fondene. Takk til alle medvirkende! Manus og konsept: Frode Gjerløw og Håkon Dalsbø Produsent: Stas Artist AS Musikk: Jonas Hibiki og Kaseki Med: Helga Golten Thue, Christine Hope, Frode Bjorøy, Eirik Del Barco Soleglad, Ameli Isungset Agbota, Kristian Berg Jåtten, Benedicte Sjøvold m.fl. Installasjoner: Haltenbanken
Du har reist langt og funnet mange objekter. Nå kommer en største prøvelsen: Paul Gottlieb Rieber kom til Bergen som foreldreløs åtteåring i 1817. Som tolv-åring reiste han gjennom Tyskland til fots, men mistet en verdifull gjenstand på veien. I mange år etter har han lett etter denne gjenstanden. Klarer du å finne ut hva det er han savner? ______________________________________________________ Rieber kom til Bergen fra Tyskland som barn, akkurat som Johan Cordt Harmens. Men Paul reiste tilbake til hjemlandet som barn, der han gikk til Ebingen til fots for å spare penger, og etterhvert dro han til Bergen igjen. Familien Rieber bodde i et Tyskland som var preget av krig, fattigdom og sult. De var ikke alene om dette, og heller ikke alene om å ta valget om å emigrere til Amerika for å få et bedre liv. Mange av utvandrerne kom fra små landsbyer. Riebers familie kom fra Ebingen, som den gangen hadde 1000 innbyggere. Forholdene var små og alle kjente hverandre. Det kan ikke ha vært en lett avgjørelse å emigrere bort fra alt man kjente og alle folkene i landsbyen. Etter valget var tatt, gikk transporten på treflåter på elvene Neckar og Rhinen før de til slutt kom frem og møtte en fordrukken og brutal kaptein. Skipet «De Zee Ploeg» mislyktes på sitt første forsøk på å krysse Atlanterhavet på grunn av mangler og skader. De seilte da tilbake til Amsterdam. Rieber-familien ante uråd og bestemte seg om å gå i land. Kapteinen nektet dem dette, og de ble på den katastrofale seilasen sammen med over 550 sydtyske emigranter som var stuet sammen under dekk på en skute som var langt mindre enn Statsråd Lehmkuhl. For å unngå franske kaperskip i den engelske kanalen, la kapteinen kuren nordenfor Skottland og skuten støtte på en kraftig storm i Nordsjøen. Master, segl og baugspyd ble sopt på sjøen og båten drev for vær og vind mot Færøyene og senere mot Norskekysten. Den 22.september kom losen om bord ved Holmengrå og så ingen annen utvei enn å strande båten i fjæren på Skjellanger. Bergen var den gang en liten by med under 20.000 innbyggere og byen hadde ikke penger til å sørge for sine egne fattige. Selv om de tok i mot emigrantene var stiftmannen tydelig på at emigrantene ikke måtte ligge det offentlige til byrde. Noen av emigrantene reiste etter hvert videre, mens mange ble igjen. Paul G. Rieber var bare åtte år når han ankom Bryggen sammen med de fem søstrene sine. Vi kan lese om Paul G. Riebers tre ønsker i det han ankom Bryggen, som var: 1) en seng, 2) mat og 3) en jobb. Som 12-åring reiste P.G. Rieber tilbake til Tyskland, men etter fire år på vandring kom han tilbake til Bergen. Han tok da en arbeidsstilling på Bryggen hos kjøpmann Mehrtens, for og bare etter 3 år bli “gesell”. I 1837 fikk P.G. kjøpmannseksamen og etter hvert borgerskap i Bergen. Nå måtte han bestemme egen levevei. Han vurderte mange retninger, men på reise i Holland bestemte han seg for å finne en levevei av noe han kunne finne et annet sted og ta med tilbake til Bergen - blyhvitt til malerbruk. Han dro og til Ebingen hvor han lærte om hurtigfabrikasjon av eddik. For 1200 speciedaler kjøpte han “Graamuren”. Fabrikken og den lille kolonialen gikk såpass bra at han til slutt bestemte seg for å gå på “frierføtter”: Hans utkårede var Frøken Johanne Cathrine Martens (født 23.11.1826). Til tross for stor aldersforskjell ble det et lykkelig og godt ekteskap.