Provided by:
Fagskolen i Viken
Kjære turgåer! Bli med oss på en fantastisk tur rundt den flotte og mystiske Ustedalsfjorden!
To find more content and listen to free audio guides, download the Voice of Norway app.
Her du står nå på Geilojordet, er hjerte og samlingsplassen for alle som bor på Geilo. Tidligere var dette åkeren til en av de større gårdene på Geilo. På dette idylliske tunet med bygg fra 1800-tallet, arrangeres det forskjellige kulturarrangementer fra mai til september. Noen av bygningene du ser rundt deg har stått her sidens tidenes morgen, mens andre bygninger kommer fra andre steder i Hallingdal. Om sommeren er det åpen kafe, hvor du kan få servert vafler, lapper og rømmegrøt. På låven er det hvert år en ny utstilling fra lokale eller nasjonale fotografer eller malere. Gå inn og ta en titt, og kanskje det er noe du liker? Huldra som du kanskje ikke har hørt om tidligere liker å gjemme seg. Kanskje du ser noe som du ikke helt forstår hva er. Huldra ser du bare et øyeblikk. Du så eller følte kanskje noe som du ikke helt forstår hva er?
I de tidlige dager av Geilo. Lenge før det ble kjent som et skieldorado, var det en annen type gull som dominerte landskapet. Nemlig Jernet. Fra myrene ble en mystisk substans gravd opp, nemlig myrmalm, som ville føre til en industriell revolusjon for regionen. Allerede før 1537 ble jernvinningsanlegget på Geilo satt i drift. En aktivitet som snart skulle vise seg å være en av de mest verdifulle for samfunnet. Jernet som ble produsert ble brukt som et byttemiddel, ettersom myrene rundt Geilo var fulle av denne dyrebare myrmalmen. Utvinningsprosessen var likevel ingen lett oppgave. Etter å ha gravd ut malmen, ble den røstet på bål og behandlet i blåsterovner med trekull. Med hjelp av blåsebelger, klarte de å oppnå temperaturer på opptil 1300 grader (celsius) - en utrolig prestasjon for tiden. Geilos rike håndverkstradisjoner har blitt videreført gjennom generasjoner. Og vi kan se eksempler på dette gjennom Øyo og Brusletto.
I hjertet av Hallingdal ligger Fekjo kulturminnepark, hvor vi kan lære om både forhistorisk og historisk tid. Her finnes det mange gamle gravhauger fra vikingtiden, som lar en reflektere over livene til vikingene som levde. Det som er spesielt interessant, er at de fleste av de undersøkte gravhaugene er kvinnegraver. I disse kvinnegravene fra vikingtiden har arkeologer funnet flere spennende gjenstander. Blant annet et lite økseblad av jern, en synål og en nøkkel til et skrin. Synålen kan ha tilhørt en kvinne som var flink til å sy, og nøkkelen viser kanskje at hun hadde ansvar for husholdningens verdier? Fekjo Kulturminnepark et sted hvor historie og natur møtes, og hvor vi kan få et glimt fra vikingtiden.
Du står nå på Tuftebrui her på Hol, med vannet som fosser under deg og Nystølen turområde rundt deg. Den nåværende brua ble bygd på slutten av 1800-tallet, etter at en flom rev med seg den forrige. Tuftebrui var da en av de eldste broene i utkraget tømmerkonstruksjon. Den gamle broen ble senere flyttet til Norsk Vegmuseum, og en kopi ble bygd på det opprinnelige stedet. Denne kopien sto ferdig i 1990 og er bygget etter samme prinsipper som den gamle, uten bruk av spiker. For å gjøre det mulig å komme over broen med traktor, er den nye broen noe bredere enn den gamle. Du kan forestille deg hest og vogn som transporterte handelsvarer over brua, og menn, kvinner og barn som krysset Tuftebrui for å besøke naboer eller gå til kirken. Det er lett å se for seg hvordan denne brua har vært en viktig del av lokalsamfunnet.
Se for deg at du kommer vandrende over fra Hardangervidda. Du har med deg varer som blir slept eller i kløv. Ofte ble det brukt kløv på hesten, og folkene gikk ved siden. Varene du har med deg er fra vestlandet, og skal selges til østlandet. Her er det kanskje varer fra Eidsfjord som skal selges i Hallingdal. Kanskje lenger øst også? Normannsslepa er en av tre ferdselsveier over Hardangervidda, mellom øst og vest. Slepa betyr spor, sti, trase eller vei. Når du kommer vandrende ned mot Ustaoset på stien til Normannsslepa passerer du det mektige og spektakulære Hallingskarvet. Hallingskarvet er den andre nasjonalparken i tillegg til Hardangervidda som ligger nær Geilo. På vei ned mot Ustedalsfjorden ser du en bred og kraftig elv. Tenk deg at du kommer tidlig på sommeren året 1615. Det er varmt og varmen gjør at snøen smelter i fjellheimen. Vannmengdene som kommer ned fra fjellet gjør at elva er stor ,kraftig og mektig. Det buldrer og det braker. Her må du krysse Tuftebrui. Brui måtte også biskop Scavenius fra Stavanger med sitt følge krysse i 1615. Han skulle besøke hele bispedømme som gjaldt Hallingdal og Valdres. Ferden gikk fra Stavanger til Eidsfjord med båt, og nordmansslepa over Hardangervidda. Biskopen laget også et nytt kart. Det berømte Scaveniuskartet over Stavanger bispedømme i 1615.
Norge har de siste bestandene av villrein i Europa. Om du ser deg rundt, opp mot fjellsiden. Kanskje du kan se en liten flokk på sin endeløse vandring. Du står nå i området til villreinen. Du kan tenke deg 3000 år tilbake i tid. Du er på jakt. Ligger i fangstgropen, småsulten og med en spenning i kroppen. Du hører lyden fra villrein som kommer mot deg. Spydet er klart og du vet at du kan ikke bomme. Familien trenger mat for vinteren. Villreinen vil trave videre og du og storfamilien blir igjen. I dag er det fortsatt fangst av villrein. Noen dyr blir tatt ut hvert år for å holde en frisk bestand. Den største trusselen for villreinen er uansett ikke jakt. Det er oss mennesker, store hyttefelt, veier og kraftanlegg som skaper hindringer. Det er ikke lett å være villrein i all spetakkelet. Du står der stolt og glad, 3000 år tilbake. Smilet ditt er stort. Du klarte det. En stor okserein falt for ditt spyd. Familien jubler og kommer løpende mot deg og dyret. Slik var det her. Akkurat her hvor du står nå.
Du står nå på sted hvor folk fra tidenes morgen har høstet fra naturen. Rundt Ustedalsfjorden finner man alt fra den delikate kantarellen som skjuler seg under småbjørk, til den majestetiske steinsoppen som troner mellom furutrærne. Allemannsretten lar oss alle vandre og plukke disse skattene, men minner oss også om å respektere og bevare naturen. Allemannsretten er et kjennetegn ved norsk friluftsliv som understreker Norges dype forhold til naturen. Man kan glede seg over å plukke alt fra multer og krekling til tyttebær og blåbær i naturens eget spiskammer rundt Ustedalsfjorden. Rettigheten tillater aktiviteter som turgåing, sykling, skiturer, og camping, men kommer også med klare plikter. Alle som benytter seg av denne retten må opptre med respekt og forsiktighet i naturen gjennom å ikke forstyrre dyrelivet, og etterlate området i samme tilstand som ved ankomst. La denne guiden være en påminnelse om harmonien mellom mennesker og naturen, hvor respekt og beundring går hånd i hånd.
Du er kanskje ute etter gode fisketips? Geiloområdet har mange gode fiskevann. Røye og især ørret er de to mest kjente artene som du kan fiske på. Ørreten er en luring. Her gjelder det å være smart om du skal få den på kroken. Punkt nr 1, er at du bør være så stille som du kan. Uansett om du fisker med flue eller med slukstang. Ørreten går ofte helt inne ved land. Om du fisker med mark eller flue kan du legge flua rett ut fra land, sitte stille og håpe på en fisk. Sjansen er der. Ørretbestanden er god takket være aktive fiskeforeninger i området. Tenk så moro det hadde vært om du hadde fått en fisk på 1kg. Prøv!
Ustedalsfjorden rundt deg der du står nå, er spesielt kjent for sitt varierte dyreliv. Her kan du observere en rekke ulike dyrearter som er typisk for høyfjellsområder i Norge. Rådyr, elg og hare. Fuglelivet er også mangfoldig og fascinerende. Du kan se alt fra majestetiske havørner som svever høyt over Ustedalsfjorden, til småfugler som meis og spurv. Kanskje du kan høre en fugl synge akkurat nå? Rundt Ustedalsfjorden finner du alt fra blåbærlyng og krekling, til fjellvalmue og geitrams som pynter stien til ulike årstider. Nyt turen, og hvis sesongen tillater det, plukk noen bær underveis for å smake på hva naturen har å by på!
Du står nå midt i smørøyet av Geilo som byr på varierte og spennende opplevelser i den praktfulle naturen, uansett om det vår, sommer, høst eller vinter. På sommeren kan du ri til fjells eller ta en forfriskende fjelltur til fots. Du kan kjenne adrenalinet pumpe, når du suser ned en lang zipline. Du kan utfordre deg selv i høydeparken, eller nyte en runde frisbee-golf. For deg som elsker sykling, har Geilo også fantastiske muligheter i form av stisykling på høyfjellet, en sykkelpark, eller sykkelturer i vakre omgivelser. På vinteren kan du glede deg til aktiviteter som kanefart, isbading, hundesledekjøring, trugeturer, og isfiske. Og selvfølgelig snowboard , alpint for skiglade mennesker eller milevis med skiløyper. Det er et hav av muligheter! Velkommen til Geilo!